Jaok…

Ok, itte enorm oppslutning og SMS nesten kvar dag der folk ber meg om å fortsetta å skriva på bloggen, så ska eg fortsetta, men eg har nå aldri sagt at eg ska slutta heller da… Syns nå heller ikkje at d er så utrolig lenge siden sist post, i hvert fall ikkje hvis du tenke i forhold til et heilt menneskeliv eller levetiden på ein Toyota-motor. Ellers har livet mitt tatt ein god vending fra å assistera og ekspedera gamle og trengande med min store “kunnskap” innen helsekosten, til å sitta på skolebenken og lera om kordan ha og undervisa i ein klasse på grunnskolen, uten å få få synlige skrupler eller mista deler av logisk og rasjonell tankegang. Allmennlæreryrket virke utfordrande, men eg hadde jo egentlig tenkt meg på endå høgare klassetrinn, så kor veien går videre, det vett bare Gud, og godt er egentlig det…

Ellers er livet samme gamle, med utrolig stabilt vær, et valgresultat som ikkje konne blitt bedre og sinnsykt stille, rolig og hensynstakende veiarbeidere rett utforbi soveromsvinduet mitt (leses med “lett” sarkasme). Men sjøl om nåke butte imot, så har eg det bra, eg bor me ein herlige gjeng brunstige menn,  og så då er det greit å ha ei å gå til når gutta-boys blir litt for intense…

Mitt lys i kvardagens mørke…

Back in black, eller iallfall brown…

Då va eg hjemma igjen, og sola skinne fremdeles (les: i Frankrike). Har hatt ein meget god ferie og eg kjenne eg trengte dei to ukene med konstant avslapning på rivieraen… Sitte nå igjen med masse inntrykk og et rimelig synlig skille etter diverse korte bukser kombinert med mye blotting av bar hud i solå (les: fra knærne og ned) (fornøyd). Nå er det klart for ein måned med jobbing heilt opp i (pepper)mente. Min kjære har tatt bagasjen og reist hjem og gidde ikkje se meg før om 4 uker (les: gidde uttrykkes her i stedet for kan). Har og nettopp fått gledelig beskjed om at eg har komt inn på lærerutdanning i Bergen, så alt går foreløpig som det skal.

Men nå er eg tom for ord så når eg komme på mer å skriva så får eg se om eg gidde å legge det ut…

Mens man venter på sykkelkortesjen…

10 definisjoner på et godt liv…

10. Sommerferie.

9. Avslapping ved den Franske rivieraen.

8. Ca. 30 grader kvar dag.

7. Basseng i hagen.

6. God mat og drikke.

5. Utflukter til forskjellige vakre franske byer og tettsteder.

4. Sol og blå himmel.

3. Brunfarge som forhåpentligvis holder et år til.

2. Innkjøp av nye solbriller (type: Police) på salg og diverse andre ting som visstnok defineres som shopping.

1.Ei super jenta å dela alt det andra med…

Kort sagt, livet er godt og verdt å nyta i fulle åndedrag…

Gårsdagsoppdatering…

I går våkna eg opp og til min store overraskelse var været fint. Solå skinte og fuglane kvitra (sikkert). Nå ska det seiast at de siste ukene har det ikkje vært dårlig vær i Haugesund, men grunnen til overraskelsen va enkelt og greit at det heila ukå har, på diverse værstasjonar, blitt meldt at på torsdag sko det regna kattungar og blåsa stiv kuling og det som værre er. Når detta då ikkje forekom va overtalelsen gjort og eg kjørte til nærmaste Shell-stasjon, plukte med meg 5 brukte leiefilmar til ein billig penge (unnskyld Brynhild og mamma), dro fram Visa-kortet mitt og kjøpte billett til utekonsert med den mindre heterofile Elton John og hans band. Neste halvdel av dagen gjekk med på å selga diverse anti-age- og overgangs-piller til eldre, “pene” fruer, og kreatin og proteinpulver til muskel(over)fylte individer. Etter vel endt arbeidsdag gjekk turen til sentrum, nærmare bestemt rådhusplassen, der 12000 oppmøtte stod og venta på denna lille (les: lav) men allikavel så store mannen (les: må tolkes både billedlig og bokstavelig).

Når han først kom på scenen og konserten var i gang, hadde eg stått og venta i 3 timar, og va sånn passe gåen i beinå. Men musikken va såpass bra og det at eg konne bevega meg litt itte musikken og avlasta de slitne beinå mine med kontrollerte og planlagte svikt i knærnå, gjorde susen og ga de slitne leddene litt ekstra saft til å stå ut løpet (les: konserten).

Når det gjelde konserten, så viste Helten Jon at han fremdeles kan laga et bra show. Sangvalget var bortimot perfekt og bandet tok til tider av (les: billedlig talt) med mye bra improvisasjon og tekniske godbiter. Har aldri vært noen stor fan av mannen, detta av delte grunner, men eg må ærlig innrømma at eg storkoste meg denna kvelden. Eg må og få sagt at det er fint at god underholdning kan forgå på så kvalitetsmessig og kontrollert vis sjøl på tvers av menneskers fysiske utforming o.l.

Til slutt må eg avslutta med at eg er imponert over at ein så forblåst og kald by som Haugesund kan dra såpass store musikerar og vil med detta legga inn ett ønske om opptreden fra endå større artistar til neste år. Ka med Hannah Montana, eller eventuelt DDE?

Ett glimt inn i herligheten…

Livsgjesp fra Haugesund

Sitte og sole meg i måneskinnet (les: på innsiden av vinduet) og ser utover to uferdige lielighetskomplekser, et falleferdig sjøhus, verftet på Risøynå og ein del industribygg på Karmøy. Heldigvis ser eg også byen Haugesund, frodige Vibrandsøy, ein knall-rosa himmel og ein haug med flotte seilbåtar og andre nesten-like-fine-båtar-som-seilbåtar-bare-uten-seil. Eg er i skrivende stund utrolig trøtt, som følge av et par timers boltring i sjøen (kun iført tørrdrakt…Og blybelte…Og maske…Og snorkel… Og macho-sløye-fisk-kniv). Ingenting er som litt tid alene for seg sjøl med livsformer som ikkje merker at du er der.

Livet er bra, men nå merkes det bedre og bedre at min kjære ikkje lenger er lika tilgjengelig som hun var for ei stond sidå. Men men, fisk er vel ein grei erstatning…

Tid for søvn…

Så va eg her igjen. Klokkå er litt over 12 på nattå og eg ligge aleina på et lite jenterom med mye stæsh på veggane og endå mer på golvet (rydding, anyone?). Min kjære har lagt seg i etasjen over og er for øyeblikket infisert av ei eller aen influensagreia (type: gris, fugl, ku, sjøkreps?). Ekteskapsstadfestelsen mellom Brynhilds søster, Ingvild og hennes tilkomne Kjetil går av stabelen lørdag formiddag ein gång. Må sei nervøsiteten nærme seg når eg ska møta til sammen 100 mennesker, der kun 10% er kjente ansikter og max 5% er navn eg huske (merk: underdrivelser kan forekomme). Som om min gode venn, Anne Lise Flaa, skulle ha sagt det selv; Æ mærker, SPÆNNENDE! Men moro ska det nå bli og! 

Ellers nærme aller siste uka i T2 seg, og det er med både gru og glede. Blir kjipt å forlata Bildøy for siste gång som elev. Neste gång blir kanskje som lærar? Who knows? Who cares?

If nothing can get to you, then something will…

Tid for kjedsomhet (eller ensomhet?)

Nok ein gång sitte eg foran skjermen og gjør noe som gjør at eg ikkje gjør nåke av det eg heller burde gjort. Eg skrive på bloggen min når eg egentlig burde skreve på T2-prosjekt som eg må ha klart innen neste onsdag… Hørte eg nåken sei kjedelig? Ikkje har eg Brynhild her heller til hverken å underholda meg, eller holda meg under kontroll (wow, ordspill). Men eg kan skriva mer på prosjektet i mårå, har god tid då og… Ser for meg at denna helgå blir grisekjekk (les: ironi på gang). I mårå stikke gutta i huset på hyttetur og, mens eg må bli igjen her. Men men, det er nå godt me har helså i behold…og det er iallfall mye å se fram til. Om 4 dagar er eg halvveis til 42 år, for å skriva det lett og ungt=). Det ska feirast med ein liten BBQ-gettogether i bakgården vår. Ska bli fresht og superschpaa, så hvis nåken er i området rundt mansags-kveld, så ta med kotelettene dine og gjerne noe grillmat, så sees me der=).

If you gotta go, then don’t do it here!!!

På nattestid…

Sitte på stolen, på rommet, i leiligheten. Nettopp komt tilbake fra kinosalen etter ein time og tre kvarter med testosteronfylt fart og moro. Filmen er egentlig godt under gjennomsnittet rent handlingsmessig og på stryk minus for nyskapende fortelling, men filmen har driv, mange “morsomme” kommentarer, en helstøp hovedrolle  og en annen( ikke fult så helstøpt, kanskje heller litt halvstøpt?), et snes raske biler, hundre mørbankede latinamerikanske “gangstere” og en six-pack som faktisk ikke vises i løpet av filmen. Kort fortalt, “Fast and Furious” (forresten enormt original tittel) er en film man ikke MÅ se, men 7 underholdende kvarter var det nå….

Gidde ikkje skriva mær nå…

“Don’t you eat that yellow snow”

Sen påskehilsen…

Då va påsken over, og ein lång og god tur med min bedre halvdel har hatt sin ende. Etter først å ha vært på familiehyttå i Røldal sammen med Brandtzægs gale horde, stakk me innom Brynhilds opphav i Ulsteinvik, Sunnmøre. Turen har bydd på mye sosialt, spesielt med familie, men også for bare oss to. Vil nevna mye galskap i bilen, underveis fra A til B, men også flotte turer i fjell (med fantastisk flott vær) og lange (og innholdsrike) timer foran spillebrettet og kortstokken. Komme hjem til is i solå og turer opp Ulrikken, så kan ikkje klaga…

If you can’t feel your toes, then take off your shoes

Dad’s coming to town

Nå nærme det seg helg, og far min komme på besøk før han reise videre t France… Ska bli kos med besøk fra ein litt eldre garde. Ellers har PCen min nettopp skifta kjønn,eller… vett ikkje ka det hette på dataspråk, uansett, den har gått fra Windows Vista til Windows XP, and it feels great…

Livet suse og går, om ikkje på tomgir, så ihvertfall på lavgir, men det ska ikkje gjørr så fryktelig mye for min trivselsfaktor, siden vår leilighet nettopp har hatt seg ein rehab og fått oppussa stua, utført av meg og vår rabiate og, for tiden, neddopa stipendiat, Alexander, som er ein veldig grepa kar, og at det er ein viktig ting, kan ingen komme fra…

Min kjære er fremdeles i landet der hamburgere vokse på trer og der bensin og diesel omdannes til diverse (påstått) farlige gassar lika fort som, ja, ett eller aent… Savnet er der, men foruten det er det ingenting å snakka om…

But for now, stop the music, and let me go